HenrikWLs tankebøtte

Et lovvforslag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet går ut på at det skal bli vanskeligere for yrkesskadde å få utbetalt erstatningen de rettmessig har krav på, da bevisbyrden skal tilfalle dem. Tygg litt på den.

Her skal altså mennesker som allerede er syke og svake gå igjennom den ekstra belastningen det er å selv skulle ha ansvar for å sikre bevis på at lidelsen de har er et resultat av yrkesmessige forhold. Allerede i dag så er jo prosessen en belastning for yrkesskadde, og allerede i dag er det mange som ikke får erstatningen de har krav på; fordi de rett og slett ikke orker å sloss mot systemet, men også fordi saker treneres, diagnoser blir feilstilt og generell mangel på kompetanse eller vilje (eller begge deler) hos hjelpeapparatet kaster kjepper i hjulene for dem.

I tillegg til dette så er jo signaleffekten dette gir at man mistenkeliggjør de yrkesskadde. "Jasså, så du tror du kan komme her og snylte til deg fellesskapets penger du?" Denne mistenkeliggjøringen i seg selv vil antakelig være nok til at mange velger å heller lide i stillhet.

Men det er vel kanskje også hensikten med lovforslaget, hva vet vel jeg? Jeg klarer ikke finne ut av om våre folkevalgte er dumme, inkompetente, onde eller en kombinasjon (kanskje alle 3?). Men under denne regjeringen så virker det som om spesielt de aller svakeste, de uføre og sykelige, virkelig har fått smake pisken. Bjarne Håkon Hansen ville ha dem "opp om morra'n" (ett av de mest arrogante slagordet jeg har hørt fra en politiker noen gang), late som de jo tross alt er. Og nå vil altså Dag Terje Andersen sørge for at ingen av dem skal klare å sutre seg til yrkesskadeerstatning, frekke fantene.

Jeg gir opp. Det er vel lenge siden jeg mistet troen på systemet, men det sementeres daglig.

Need I say more? ;)

Har holdt på i snart to måneder, og ser stadig fremgang. Givende.

Jeg har alltid vært mer av en trommemann enn gitarmann, men når Guitar Hero: World Tour kom så var det trommesettet såpass realistisk at det oppfyller mitt "trommebehov". Hvilket gjorde at mitt gitarbehov blomstret, og gitarkontrolleren er ikke så realistisk at jeg følte det holdt. Så da måtte jeg til med en gitar.

For de interesserte: gitaren er en LTD Viper 500s, og ampen er en Line6 Spider III 15W.

Bjørn Fjeldstad fra politiets Data- og materielltjeneste drømmer om et samfunn likt det i filmen "Minority Report", hvor kriminelle blir pågrepet før de begår lovbrudd.

De fleste av oss som så filmen betraktet den vel som et skrekkeksempel på hvor galt det kunne gå i et totalitært overvåkningssamfunn, og som en advarsel mot å bevege seg i samme retning selv. Men dette poenget har altså gått hr. Fjeldstad hus forbi, og han ønsker seg altså noe tilsvarende. Det er virkelig skremmende.

Det er vanskelig nok å bevise noe som har skjedd, og ikke en gang determinister tror at vi med sikkerhet kan bevise hva som kommer til å skje. Slike som Fjeldstad er en reell og umiddelbar trussel mot friheten, og bør bekjempes med alle mulige midler.

Jeg har aldri vært noe særlig til gambler. I min glade ungdom, da mine klassekamerater sløste bort timesvis av deres liv og store deler av lommepengene ved automatene på det lokale kjøpesenteret, spilte jeg sjelden på dem. Dersom jeg hadde et par kroner løst i lomma, hendte det at jeg stappet dem på en automat. Kansje vant jeg 20 kroner, og da ble det fort en brus. Til tross for dette, regner jeg med at jeg summa summarum gikk med tap. Uten at det er noe å bråke om.

Stor var dermed min overraskelse da jeg så en reklame for MrGreen på TV, og jeg følte meg trukket til å sjekke ut nettsidene deres. Nå er ikke reklamer for online casinoer på TV noe uvanlig, de spilles hele tiden og ingen av dem trigger meg. Men det gjorde altså denne. Kanskje var det grønnfargen. Kanskje var det komposisjonen. Gudene vet. Jeg trakk opp PCen og sjekket dem ut med en gang.

Enda større var dermed min overraskelse da jeg fant ut at jeg likte dem. Nettsidene har et design som tiltaler meg på en måte jeg aldri hadde trodd at et online casino skulle gjøre. Og enda mer utrolig: det var faktisk moro å spille (man får spille gratis, for lissompenger). Siden registrering gir deg 25 kroner i ekte penger å spille for, registrerte jeg meg like så godt.

Her føler jeg det er på sin plass å si litt om inntrykket av selve casinoet. For det første så bør det nevnes at grensesnittet er på norsk, noe som jeg setter pris på. Ikke det at jeg ikke kan engelsk, men jeg er nå en gang nordmann. For det andre så gir det hele en følelse av seriøsitet og gjennomførthet. De har noe de kaller "grønn gambling" (bombe), som i praksis er et innskuddstak man kan sette pr. dag, pr. uke eller pr. måned. Har man først satt et tak, kan man ikke heve det før neste periode. Dette ser jeg på som positivt, og et tegn på at de tilrettelegger for ansvarsfull gambling. Notoriske spillegale vil nok lett omgå denne sperren (ved å aldri sette den), men man unngår fiffige påfunn i fylla en sen lørdagskveld.

Videre er det flere steder på siden listet opp kontaktnumre til hjelpeapparat for spillegale, hvilket er mer enn man kan si for den norske stats gamblingmonopol, Norsk Tipping. Jeg mener at statens syn på gambling er helt hårreisende på viddene, for ikke å si dobbeltmoralsk all den tid deres eget gamblingmonopol er befengt med elendige odds for spilleren og tydelig ikke opptatt av hvorvidt spillerne har et problem eller ikke.

Jeg har enda ikke satt inn penger på kontoen min, og vet ikke om jeg kommer til å gjøre det så lenge det er mulig å spille gratis. Men det kan jo heller ikke utelukkes. Så jeg har satt et tak på 50 kroner i uken inntil videre. ;)

Jeg fikk en tag av Martin her forleden. Den gikk på å fortelle hva som ligger av litteratur på nattbordet. Vel, her er min liste:

• Graham McNeill - Mechanicum
• Per Nilson - Stilig, en stilguide for menn
• Aleister Crowley - The Holy Books of Thelema
• Aleister Crowley - Liber Aleph vel CXI, The Book of Wisdom or Folly
• George R.R. Martin - A Game of Thrones